NM-gull med «Arven etter Anker»

Vi har vunnet gull i NM Klubb-film 2026 med dokumentarfilmen «Arven etter Anker»! 

Filmen tar publikum med inn i Eidsvollsbygningen og historien om familien Anker, tjenerne og særlig kvinnenes liv på Eidsvold Værk tidlig på 1800-tallet.

For en klubb der flere av de involverte aldri tidligere hadde laget film, ble prosjektet både en bratt læringskurve, et stort dugnadsarbeid og til slutt en nasjonal anerkjennelse.

– Jeg ble litt sjokkert, men samtidig veldig stolt. Jeg tror ærlig talt ingen av oss så for oss gullmedaljen, sier leder i Eidsvoll Fotoklubb, Thor Even Skjølås.

Han beskriver seieren som stor for klubben.

– Klubben har tidligere hatt to individuelle norgesmestre i film, innen fiksjon og dokumentar. At vi nå også har blitt norgesmestre som klubb, er stort.

Filmen kan du se nederst i artikkelen.

En film om historiene som ikke alltid fortelles

Ideen til filmen oppsto da videogruppa i klubben ønsket å prøve seg på en kort dokumentar. Valget falt naturlig på Eidsvollsbygningen, den viktigste historiske bygningen i bygda.

Leder av videogruppa, Kim Lyshaug, forteller at gruppa først og fremst ønsket å lære.

– Premieplassering var aldri målet vårt. Vårt mål var å lære mest mulig og fullføre prosjektet, sier han.

Utgangspunktet var en guidet tur i Riksbygningen med Inger Elin Dønnum Bjørnstad, formidler og sesongguide ved Eidsvollsbygningen. Hun er fra Feiring, jobber som lærer og studerer historie. Da vi ønsket å lage en film om Eidsvollsbygningen, ble hun kontaktet gjennom Museet Eidsvoll 1814.

– Kvinneperspektivet er i stor grad underkommunisert i historieformidling generelt. Derfor foreslo jeg at vi, i stedet for å formidle klassisk grunnlovshistorie, kunne rette søkelyset mot kvinners roller, liv og virke på Eidsvoll jernverk på 1800-tallet, forteller hun.

Det ble et avgjørende spor for filmen.

– Vi ønsket å løfte frem nettopp disse perspektivene, fremfor grunnlovshistorien som de fleste allerede kjenner til, sier Lyshaug.

Menneskene bak portrettene

For Inger Elin Dønnum Bjørnstad handler historien om Ankerfamilien om langt mer enn store navn og nasjonale begivenheter.

– Historien om Ankerfamilien har mange fasetter. Den spenner fra grunnlovshistorie, demokratihistorie, industrihistorie og storpolitikk, til det helt nære og private: familiehistorie, livene de levde på Eidsvold Værk, familietragedier, barnedødelighet, sykdom, ulykker, konkurs og enkestand, sier hun.

Hun mener det er viktig å vise menneskene bak de mørke, alvorstunge portrettene – og også fraværet av kvinneportretter.

– Det ligger en historie og levd liv også bak dem som ikke vises fram på en vegg eller er eller er fremtredende i fortellingen. Disse fortellingene er like viktige å få fram, fordi følelsene er gjenkjennbare når vi forestiller oss sorg og glede, vemod og armod.

Med én setning oppsummerer hun hvorfor historien fortsatt er relevant:

– Tidligere tiders menneskeskjebner slutter aldri å fascinere mennesker av i dag.

Bratt læringskurve og mye dugnad

Prosjektet ble ikke til etter en ferdig og detaljert plan. Tvert imot forteller filmskaperne selv at filmen i stor grad fant formen underveis.

– Da vi startet prosjektet hadde vi ingen klar idé om hva filmen skulle handle om. Vi håpet på inspirasjon fra den guidede turen inne på Eidsvollsbygningen, sier Kim Lyshaug.

I ettertid beskriver han dette som en klassisk nybegynnerfeil.

– Den tiden vi «sparte» på forarbeidet ble mangedoblet i postproduksjon. Da fikk vi en krevende jobb med å lage en sammenhengende fortelling som var engasjerende og ikke for krevende å følge.

Medvirkende og medlem i videogruppa, Hallgeir Nielsen, forteller at han ble med fordi han hadde kjøpt drone og ønsket å lære mer om film.

– Det viste seg å være en helt annen måte å tenke på. Og et element til det er lyd, sier han.

Han beskriver samarbeidet i filmgruppa som både inkluderende og lærerikt.

– Fellesskapet og godt dugnadsarbeid gir resultater, selv om kunnskapsnivået er varierende. Vi hjelper hverandre og lærer av hverandre.

Fra kalde opptak til varm peis

Filmingen foregikk blant annet i Eidsvollsbygningen etter ordinær åpningstid. Det ga unike muligheter, men også praktiske utfordringer.

– Det blir veldig kaldt og mørkt på Eidsvollsbygningen vinterstid, så for at prosjektets medlemmer ikke skulle fryse i hjel, måtte vi ty til en nødløsning med opptak ved min peis i adventstida, forteller Inger Elin Dønnum Bjørnstad og ler.

Hun trekker frem samarbeidet med fotoklubben som svært positivt.

– Det var veldig moro og givende å samarbeide med fotoklubbens medlemmer. Dette er kreative folk som er lette å jobbe sammen med og som er åpne for innspill.

Hun ble imponert da hun så det ferdige resultatet.

– Jeg ble imponert over hva filmteamet hadde fått til, ikke minst med tanke på allsidig virkemiddelbruk. Samtidig er det veldig voldsomt å se seg sjøl i stort format på lerret.

Førpremiere på Panorama

Filmen ble vist på førpremiere i Panorama Kulturhus kvelden 9. mars 2026, der blant andre ordfører Nina Kristengård var til stede. Hun beskriver visningen som en sterk opplevelse.

– Det var en utrolig flott opplevelse. Jeg ble oppriktig imponert over kvaliteten på filmen og alt arbeidet som tydelig ligger bak. Dette er et prosjekt det står stor respekt av, sier Kristengård.

Hun mener filmen viser hvor viktig lokal historie er for identitet og tilhørighet.

– Historiene våre betyr noe, og når de formidles gjennom film og sterke visuelle uttrykk, blir de levende på en helt egen måte.

Ordføreren trekker også frem betydningen av frivillighet og lokale kulturmiljøer.

– Frivilligheten og kulturlivet skaper identitet, fellesskap og stolthet i kommunen vår. Når lokale miljøer hevder seg nasjonalt, viser det hvor mye kompetanse og kreativitet som finnes her i Eidsvoll.

Mange bidro til prosjektet

Selv om filmen ble laget av Eidsvoll Fotoklubb, var prosjektet også avhengig av gode samarbeidspartnere og bidragsytere.

Vi ønsker å rette en stor takk til Eidsvoll Bygdetun / MiA og Museet Eidsvoll 1814 for bruk av lokaler til innspillingen og formidlingen. Tilgangen til historiske omgivelser var avgjørende for å kunne skape den rette stemningen og gi filmen et autentisk uttrykk.

Vi takker også statistene Charlotte Myrdal, May Britt Johansen og Angelica Linea Kjuul, som bidro til å levendegjøre historien visuelt.

En særlig takk går til Per Ove Rasmussen, som har bidratt sterkt med manus og stemme i filmen. Rasmussen er selv tidligere NM-vinner i film, etter å ha vunnet NM i dokumentar i 2022, og hans erfaring og fortellerstemme har vært en viktig del av sluttresultatet.

Vi takker også Totens Sparebankstiftelse, som bidro økonomisk til prosjektet og gjorde det mulig å realisere filmen på en god måte.

Mer enn en filmkonkurranse

For Eidsvoll Fotoklubb handler seieren ikke bare om gullmedaljen. Den handler også om hva som kan skje når medlemmer tar initiativ, lærer sammen og våger å prøve noe nytt.

– Det ligger ufattelig mange timer bak for å komme frem til resultatet. Læringskurven har vært bratt og interessant, sier Skjølås.

Han mener prosjektet viser verdien av å ha både foto og video som en del av klubbens tilbud.

– Det er positivt å ha begge deler tilgjengelig. Da er det et tilbud som treffer bredt blant medlemmene. Man kan velge om man vil drive med foto, video eller begge deler.

På spørsmål om prisen vil påvirke klubbens videre satsing på film, kommer svaret kontant:

– Nei. Videogruppa hadde allerede startet planleggingen av neste NM Klubb-filmprosjekt før premieringen var ferdig.

Og rådet til andre fotoklubber som vurderer å delta i NM Klubb-film?

– Ta sats! Det er morsomt og lærerikt.

Seieren oppsummerer han med to ord:

– Helt rått!

 

Artikkelen er produsert med bistand fra kunstig intelligens.